*
|
Bergen, tyskernes "Ubåtby", og hovedkvarter for 11.U-Bootflottille,
var preget av stor og allsidig aktivitet høsten og vinteren 1944.
Flotiljen skulle etter planen disponere over 100 "Frontlinje" ubåter. Men planen var ikke lett å gjennomføre, under overføringen av ubåtene fra basene i Frankrike og fra operasjonsområdene ble mange senket og enda flere skadet. Tyskerenes glanstid under havet var definitivt over. * Allikevel var ubåttrafikken til og fra Bergen stor - i likhet med trafikken av andre marinefartøy, malm -og forsyningskip. Bergen hadde mange skipsverft og ubåtbunkeren "Bruno" som midtpunktet blandt disse. * 
"Bruno" slik den er i dag. Flere av dokkene ble ødelagt av britene etter krigen, i dag gjenstår det kun 3 dokker som blir brukt av Marinen. * invasjonen på kontinentet fikk frigjort flystyrker som nå kunne settes inn mot den for tyskerne livsviktige skipstrafikken på norskekysten. Derfor opprettet RAF Coastal Command, 18. Group flere nye flybaser i nord Skottland - i hensikt å senke det de kunne av tyskernes "shipping" langs kysten vår. Ubåtene hadde førsteprioritet som mål, dernest Kriegsmarine overflatefartøy. Som en god nr. 3 kom forsynings og malmskipene - som gikk i skytteltrafikk mellom Norge og Tyskland. Disse konvoiene var alltid beskyttet av eskortefartøy fullpakket med luftvernskyts. Tyskerne kalte disse fartøyene Vorpostbooten, men de allierte flygerene fikk snart så stor respekt for fartøyene og deres pliktoppfyllende, treffsikre besetninger at de døpte dem for Flakships, eller "Luftvern -kanonbåter". Den typiske Vorpostboot beregnet for eskorte var en ombygget, konfiskert norsk hvalbåt. * 
En "Luftvern -kanonbåt" stevner inn mot Bergen (Privat samling) * Som navnet antyder besto dette av en rakett som ble skutt opp - den dro med seg en stålvaier, med en fallskjerm på enden. RAG skulle skytes opp foran angripende fly - og meningen var at vaierene skulle klippe vingene av flyet, eller skade det på annen måte. For å betjene et slikt flytende arsenal hadde man opptil 60 manns besetning. Det sier seg selv at båtene ble tunge og fribordet svært lavt - men den gamle gode norske hvalbåtkonstruksjonen var solid, svært sjødyktig, og tålte det utrolige. Den dag i dag kan du finne tidligere ex. tyske forpostbåter i drift som nyttefartøy - et eksempel er tråleren M/S "Roaldsen Senior.", dengang søkklastet med skyts, og da under navnet V 6301 "Krebs". * 5. Küstensicherungsverband hadde hovedkvarter i Bergen og var ansvarlig bl.a. for eskorte og vaktjenesten for kysten fra Stadt til Karmøy. Til dette formålet disponerte 5. KSV tre Flottillen, 55. Vorpost Flottille for vakttjeneste, med havn og base i Stütztpunkt Florvaag - hvor det som idag er Florvåg Ungdomsskole var hovedkvarter og kaserne, - 53. Vorpost Flotille for eskortetjeneste, stasjonert i Stütztpunkt Maaløy, og 51. Vorpost Flotille for vakttjeneste, stasjonert i Stütztpunkt Westwärtsbucht, en fellesbetegnelse tyskerne brukte på Eidsvågsbukten og Åstveitvågen. Pr. juni 1944 disponerte disse tre flotiljene tilsammen 66 eskorte og vaktfartøy av noe forskjellig type. Forpostbåtene,
andre marinefartøy samt ettermontert skyts på
Angrepsflyene som the Strike Wings benyttet på denne tiden var den lynraske, men sårbare tomotors De Havilland Mosquito - og den noe tregere men svært solide tomotors Bristol Beaufighter. Begge flytypene var utstyrt med både maskingevær og maskinkanoner - men hovedvåpenet var raketter, tilsammen åtte på hvert fly. Rakettene hadde tidlig vist seg å være mer effektive og treffsikre enn bomber - èn slik panserbrytende rakett kunne gjennombore skrogene i en ubåt, eller gå tvers igjennom begge skrogsidene på et handelsskip.
Høsten 1944 hadde ikke tyskerne operative jagerflyskvadroner på Herdla, -slik at the Strike Wings kunne boltre seg i luftrommet rundt Bergen slik de ville uten å være særlig redd for fiendtlige jagerfly. Etterhvert ble så mange skip senket av allierte fly og norske motortorpedobåter at Admiral der Norwegische Westküste måtte beordre konvoiene til kùn å seile om natten. Dette skulle snart vise seg å skape nye problemer - kollisjoner og grunnstøtninger. Vi skal ta for oss et typisk Strike Wing flyangrep på "Shipping" - med det typiske resultatet - men i dette tilfelle også med en spesiell menneskeskjebne, iblandet skjebnens bitre ironi. * * * Ombord i lederskipet, ex. norske D/S "Ferndale", stirrer kaptein Karl Wagner etter der Klaus - Feuer som tyskerne kaller det, fyret som viser inngangen til det trange sundet. Han får øye på det, og styrer deretter Nord Nord Øst for ikke å renne på Seglstenen - skjæret midt i sundet. Men strømmen er sterk, og han regner ikke med en medstrøm på nærmere 1 sjømil. Derfor dukker Seglstenen opp i mørket foran ham altfor tidlig - og han rekker ikke å styre unna. I en kakofoni av skrikende lyder fra sønderrevet metall treffer 4300 tonneren D/S "Ferndale" Seglstenen der den stikker opp fra dypet som en sjøuhyre. De to andre skipene i konvoien, D/S "Wilhelms" og slepebåten "Fairplay X" manøvrerer såvidt klar av havaristen. Via radiokontakt med Marine Vermittlung på Bergenhus får D/S "Wilhelms" ordre om å seile videre mot Ålesund i lag med to av eskortefartøyene. Det tredje eskortefartøyet, V 5305 "Jäger", ex. norske "Hval VI", får ordre om å bli ved havaristen, i likhet med "Fairplay X". Ved nærmere undersøkelse av skadene på D/S "Ferndale" viser det seg at de må ha assistanse av dykkere - og bergningsfartøyet "Parat" blir beordret til Krakhellesund. 16. Desember står "Ferndale" fortsatt solid på grunn -og høyt der oppe under himmelvelvet ser Kaptein Wagner et ukjent fly passere over dem.Alle hva det betyr - og alarmen går ombord i samtlige fartøy. V 5305"Jäger" legger seg inn i landskyggen sør av "Ferndale". "Jäger" er mesterlig kamuflert og går nesten i ett med fjellknausene. "Fairplay X" ligger også i nærheten, mens vesle "Parat" er fortøyet til styrbord akterende på "Ferndale". Slik er situasjonen da 19 Mosquitoèr fra Banff Strike Wing feier inn over dem med ildspyttende maskinkanoner og hylende raketter - nøyaktig kl.1148, knapt tre kvarter etter at kaptein Wagner observerte rekognoseringsflyet. Angrepet er over på et par minutter - og i Krakhellesund er både D/S "Ferndale" og "Parat" i full brann. Men angrepet har ikke foregått uten tap - en Mosquito går i sjøen, og begge besetningsmedlemmene omkommer. En annen har fått skutt vekk frontglasset og flere er sterkt skadet. De overlevende flygerene noterer i loggbøkene sine : "Heavy, intense and experienced anti-aircraft fire both from ships and shore.", eller "kraftig, intens og rutinert luftvernskyting både fra skip og land". Faktum er at de har ikke sett V 5305 "Jäger" - der den godt kamuflert har blitt oppfattet som et luftvernbatteri på land. Ombord i "Ferndale" og "Parat" prøver mannskapene fortvilet å slukke brannene - men dette er nesten umulig på grunn av eksploderende ammunisjon. Mens dette pågår hører tyskerne nok en gang den voldsomme lyden av brølende flymotorer - og klokken 1243 går seks Mosquitoèr til angrep. Dette er resten av Banff Strike Wing, som egentlig var på en Anti-U boat patrol i Fedjeområdet - inntil de fikk øye på røyken fra Krakhellesund.
Ombord i Mosquito "S" fra 235 Skvadronen sitter australieren Kenneth Cupples Beruldsen ved spaken, ved siden av ham sitter den britiske navigatøren T.D.S. Rabbits. Som navnet Beruldsen antyder hadde Ken norsk blod i årene. Hans far, Einar Bjørn Beruldsen, reiste som ung mann til Skottland - der møtte han en skotsk pike som han giftet seg med. Og i 1922 fødte Helen Yates Cupples Beruldsen sønnen Kenneth, som den yngste av tre brødre og en søster. Hele familien emigrerte til Australia da Ken var et år gammel. Da krigen kom meldte Ken seg frivillig til Royal Air Force som så mange andre australiere, og utdannet seg til flyger. Bare 22 år gammel ble han utnevnt til Flight Lieutenant. Nå, på sitt 55. tokt, flyr han ved siden av, og litt bak toktlederen Wing Commander G.D."Bill" Sise, der de tar en sving over Krakhellesund for å finne den beste angrepsretningen. Styrken krysser Krakhellesund i sør, så går de nordover, for så å brekke av og angripe fra nord. Med 500 km/t raser de i mastehøyde mot skipene - rett inn i infernoet av ildspyttende tyske luftvern- kanoner. Mosquito "S" får en fulltreffer fra forpostbåten "Jäger". Flyet kastes mot babord - og smadres mot fjellveggen på Losna, vis a vis Seglstenen og de brennende skipene. Ken. C. Beruldsen og T.D.S. Rabbits dør øyblikkelig.
Bergen,
16.12.98,
Kilder ; ORB
235 Sqdn. RAF, via Public Records Office, London
Jim Beruldsen, Ken's bror, på stedet der Mosquitoen styrtet i 1987:
|
 |
|||||
|
|
|
|
|
|
|
| All pictures/material unless otherwise stated, are owned or supervised by NDWW2/NUAV's webmaster. You are not allowed to copy, publish or in any way distribute material from these pages without the webmaster’s written permission.This site do not represent any kind of political statement, it is made by people with the historical interest of Norway in the period between 1940 - 1945. Copyright 1999, 2000 © Kurt Monsen. | |||||
