*
Etter å ha vært 4de kommanderende offiser på jageren ”Gyller” , ble løytnant Østervold 3 sept 1939 , overført , som nestkommanderende på T/J ”Draug”. ”Draug” hadde lagt i ”møllposen” (slang for opplag) i lengre tid og måtte utrustes på nytt . Østervold forteller at ”det tok 1 mnd å få tettet alle lekkasjene hvor dampen kom ut ”.
*
I begynnelsen av april 1940 var T/J ”Draug” stasjonert i Haugesund , men var støtt ute på eskorteoppdrag , 8. april, om morgenen eskorterte således T/J ”Draug” det tyske handelsskipet ”Seattle” over Jæren til tvers av Egersund , der de overlot den videre eskorteringen til jageren ”Gyller” kl 0830 . Noe før dette hadde kaptein Thore Horve mottatt ordre fra 2 Sjøforsvarsdistrikt som følger ; ”Når eskorteringen er utført , skal ”Draug” hurtigst gå til Haugesund for kullfylling”. ”Draug” ankom Haugesund kl 1500 og fikk her underretning fra 2 Sjøforsvarsdistrikt om den tyske oppmarsj gjennom dansk farvann og om senkningen av ”Rio de Janeiro”. Kort tid etter dette hadde kaptein Thore Horve en personlig telefonsamtale med Admiral Carsten Tank-Nielsen, -her fortalte admiralen at han hadde gitt Marinens fartøyer i Bergen krigshavn ordre om å åpne ild mot alle fremmede krigsskip som måtte søke å trenge inn i krigshavnen . Admiralen stilte imidlertid Kaptein Horve fritt og sa at han i påkommende tilfelle fikk handle etter beste skjønn.
Etter denne samtalen var kaptein Horve ikke i tvil om at ett tysk angrep på Norge var nært forestående og han lot derfor slå klart skip på ”Draug” og meddelte besetningen at den måtte være forberedt på at Norge snart ville være i krig med Tyskland . Deretter ble torpedojageren gjort klargjort for krig og krigsvakt satt. Ved mørkets frembrudd ble det ikke tent lys hverken på ”Draug” eller på kaien som vanlig var . Haugesund by ble derimot ikke mørklagt .
*
Dette bildet viser "Draug" i havnen i Scapa Flow og er ett ganske sjeldent bilde av "Draug" , som har fått montert luftskyts (dette ble gjort i England etter at fartøyet forlot Norge 10 april 1940) og den har ennå 4 skorsteiner (den fremste ble tatt bort en eller gang etter 4 okt 41)

Natten til 9. april førte ”Draug” oppsyn med skipstrafikken gjennom Karmsund, og kl 0200 ble ”Draug” underrettet fra sjøforsvarsdistriktet , at Oslofjord festning var i kamp med fremmede krigsskip . Etter denne meddelelse ble det inntatt høyeste beredskap ombord . 
Ved 0400 ble det tyske handelsskipet ”Main” observert for nordgående gjennom Karmsund , skipet førte ikke nasjons flagg og ble først forsøkt stoppet med lyssignal , men da dette ikke førte fram ble det skutt varselskudd foran skipets baug . Fremdeles adlød ikke ”Main” og ”Draug” kastet loss og fulgte etter ”Main” ut på Sletta. Her ble fartøyet stoppet og ført inn til Haugesund , hvor det ble visitert av nestkommanderende på ”Draug” løytnant Sjur Norman Østervold. 
              Skipets papirer viste at det var lastet med 7000 tonn koks for Bergen , men da løytnant Østervold ville se at lasten var i samsvar med papirene, ble  han nektet dette av skipets kaptein . Alle skipets tilkomster til lasterom var blokkert av dekkslast for å umuliggjøre ransaking og løytnant Østervold besluttet derfor å ta arrest i fartøyet og lot radiorommet forsegle . Deretter ble skipets kaptein ført over til ”Draug” hvor han måtte forklare seg for kaptein Horve . Under visiteringen hadde kaptein Horve hatt telefonisk kontakt med kaptein Aarstad ved sjøforsvarssjefens stab på Marineholmen i Bergen , som kunne meddele at han var krigsfange og således var uten mulighet for å uttale seg om situasjonen i Bergen . Rett etter dette landet løytnant Carl Johan August le Maire Stansberg med sin  M.F. 11  på havnen i Haugesund , etter å ha gjennomført ett rekognoseringstokt fra Sola. Han startet 9/4 kl 0500, og ved retur til Sola oppdaget han at flyplassen var besatt av tyske fallskjermtropper , samt at det kretset ett stort antall tyske bombefly over plassen. Stansberg satt da kursen nordover og gikk ned i Haugesund hvor han gikk ombord i ”Draug” og meddelte kaptein Horve at han på toktet hadde sett 4 ukjente fly, flere tyske handelsskip, samt 1 tysk ubåt i overflatestilling , i tillegg til at han antok at Stavanger by var besatt. Etter denne orienteringen tok Stansberg av kl 1100 og ankom Lervik på Stord kl 1200.

Kaptein Horve tok , med bakgrunn i den foreliggende informasjon , bestemmelsen om at ”Draug” måtte gå til Storbritannia og ta med ”Main” som prise . I 1946 ble det , fra ”Den militære undersøkelseskommisjon av 1946” , reist spørsmål vedrørende kaptein Horves avgjørelse og i brev til kommisjonen av 23.10.46 kommer daværende kontreadmiral med følgende svar :
a) Han fant det hensiktsløst å oppta kamp mot de sterke tyske stridskrefter som var meldt med ”Draug”
b) Han mente at Norge måtte fortsette kampen på den siden som hadde sjøherredømmet og at ”Draug”s besetning i så tilfelle ville gjøre bedre nytte for seg ombord på britiske fartøyer enn på gamle ”Draug”

I skriv nr 9 sier kommisjonen som følger:
Kommisjonen finner at slik som forholdene på det tidspunkt måtte fremstille seg for skipssjefen , kan hans handlemåte forsvares”
I statsråd 18 desember 1942 ( sak nr 275 ) leste statsråd Torp opp bl.a følgende innstilling til kongelig resolusjon om at Krigskorset med Sverd tildeles ;Kaptein Tore Horve for fremragende innsats i kampen for Norge som sjef på jagerne ”Draug” , ”Sleipner” og ”Glaisdale”
Innstillingen ble bifalt av Kong Haakon VII.
Enn videre står det i dokumentene  ; ”Det forutsettes i retningslinjene for tildeling av krigsdekorasjoner at det for tiden ikke deles ut for fortjeneste under krigen i Norge og at Forsvarsdepartementet fremdeles er av samme oppfatning , imidlertid er det 6 offiserer som i særlig grad utpeker seg ved sitt fremragende arbeid under krigsoperasjonene i Norge . Det hersker ingen tvil om deres innsats under krigen og Forsvarsdepartementet mener derfor at de straks bør tildeles en krigsdekorasjon .De 6 offiserene er : General C.G.Fleicher , Oberstløytnant R. Holtermann , Kommandør Per Askim , Kommandørkaptein E.G.Ullring , Kaptein J.F.A. Ulstrup og Kaptein Tore Horve.
Forsvarsdepartementet har nøyaktig gjennomgått de innsendte uttalelser og mener at de fyller fordringene i statuttene . Forsvarsdepartementet mener at alle foran nevnte offiserer på en særdeles fremragende måte har ydet Norges forsvar meget store tjenester og dermed har gjort seg fortjent til Krigskorset med Sverd

Sannelig har en sak to sider; en under krig og en etter krig !

Fartøyene forlot Haugesund ved 0900 tiden og satte kurs nordover , vel ute på Sletta satt ”Draug” kursen mot Shetland og ga ”Main” ordre om å følge etter . Ordren ble ikke umiddelbart fulgt , først etter å ha blitt truet med å bli skutt i senk, endret ”Main” kursen. Ca 40 nautiske mil av norskekysten, ble ”Main” forsøkt senket av bomber fra fly som mannskapet på ”Draug” antok var tyske . Det forelå tysk ordre om at ingen fartøy måtte overgis seg men heller senke fartøyet selv . Umiddelbart etter bombeangrepet åpnet mannskapet på ”Main” bunnventilene og satte ut livbåter . Fra ”Draug” så det ut som om besetning forlot ”Main” i panikk , bla. druknet en av mannskapet. ”Draug” tok opp 67 mann og etter å ha skutt 8-10 skudd mot vannlinjen, sank ”Main” sakte til bunns. Ved 1500 tiden mottok ”Draug” ett radiotelegram fra 2 Sjøforsvarsdistrikt (meldingen ble videre formidlet fra T/B ”Stegg” etter ”den ubesvarte måte”) med ordre om at ”Draug” skulle gå inn i Hardangerfjorden , for sammen med andre norske krigsskip , hindre at tyske marinestyrker skulle trenge inn i fjorden . Kaptein Horve antok , med bakgrunn i sin viten fra kaptein Aarstad , at ordren var falsk og forsatte mot Shetland. 
*
                Neste morgen traff de 3 britiske jagere og en av disse ( HMS ”Sikh”) fulgte ”Draug” inn til Sollum Voe på Shetland , hvor de ankret opp 10 april kl 1800. Ved ankomsten mannet britiske fartøyer rellingen og ropte hurra for ”Draug”, som svarte med å gjøre det samme. Etter at de 67 tyske fangene var tatt på land gikk ”Draug” samme kveld videre til Scapa Flow , hvor de ankom neste dag kl 1000. Den 12 april ble det, i en konferanse mellom kaptein Horve og representanter for den britiske marine , bestemt at kaptein Horve skulle tjenestegjøre som liason offiser på en britisk jagerflotilje , som skulle operere i norsk farvann. Samtidig foreslo kaptein Horve at de av ”Draug”s mannskap som ønsket det , kunne bli overført til den samme flotiljen . Dette fikk stort bifall fra britene og mannskapet ble spurt , samtlige meldte seg frivillig , men 10-20 mann måtte være igjen (dette var hoved saklig maskinfolk ). Maskinoffiser kapteinløytnant B.M.Frimannslund overtok kommandoen på ”Draug”
*


"Draug" blir inspisert av den engelske Kongen ( Østervold var da sjef ombord og følger Kongen ) høst 40 - sommer41
**
Løytnant Østervold ble overført til den engelske jageren ”Afridi” , hvor flotiljeleder Captain Vian , kjent som sjef for ”Cossack” som satt fri 300 engelske fanger på ”Altmark” i Jøssingfjorden, holdt til . Da Captain Vian ble presentert for løytnant Østervold , uttalte han følgende ;”I intend to go into one of your fjords with my flotilla , I hope you have no objections” , hvorpå løytnant Østervold svarer ;”No, of course not” , Capt. Vian svarer ”You had last time”. 
*
16/4 ble Østervold overført til krysseren HMS ”Manchester” . HMS ”Manchester” var en av marinefartøyene som var tatt ut til å eskortere troppetransportskipene i forbindelse med operasjon ”Wilfred” , planlagt av marineminister Winston Churhill . ”Wilfred” bygget på plan ”R 4”, som gikk ut på å landsette styrker i Narvik , holde byen slik at utskiping av malm ble umuliggjort , samt at Narvik skulle være lossested for britiske/franske/polske styrker som skulle hjelpe finnene mot russerne. Da fredsslutningen mellom Finland og Russland ble avtalt 12 mars 1940, ble denne planen skrinlagt , men den geskjeftige Winston Churchill fant ny bruk for fartøy og mannskap i ”Wilfred” .  Planen gikk ut på å sikre Narvik , Trondheim og Bergen , samt raide Stavanger. På bakgrunn av denne plan , gikk allerede 7 april ,  1./8. Bataljon av Sherwood Forester , ombord på krysseren HMS”Glasgow” i Rosyth, men da det ble kjent at tyske marinestyrker i stort antall befant seg i sjøen , ble hærstyrkene sendt på land, det samme ble alt utstyret , hvoretter krigsskipene ble sendt mot Norge (Styrken forlot Rosyth 17 april). 
                1./8. Bataljon av Sherwood Forester inngikk i 148 Brigade under ledelse av Brigader H. de R. Morgan og ble senere landsatt i Åndalsnes . Takket være operasjon ”Wilfred” var 8 britiske og 6 franske bataljoner ( 14000 mann ) i beredskap , for på en ukes varsel gå inn i Norge , problemet var bare det at avdelingene var satt opp med lett utstyr ; ingen stridsvogner og lite luftvern . Styrkene baserte seg på at de ble vennligsinnet behandlet i Norge og at de kunne bruke norske forsyninger . HMS ”Manchester” deltok , med løytnant Østervold som liasonoffiser , som eskortefartøy under landsettingen av 146 britiske infanteri brigade og franske 5.halvbrigade alpejegere i Namsos (Styrken forlot Scapa Flow 14 april). Etter at løytnant hadde forlatt krysseren , deltok HMS ”Manchester” under evakueringen av soldater fra Åndalsnes (engelske 148 brigade , samt 15 brigade) . Flåtestyrken HMS ”Manchester” var en del av , bestod av 2 kryssere og 5 jagere , under ledelse av viseadmiral Geoffrey Layton . Styrkene ble allerede på vei inn til Åndalsnes sterkt angrepet av tyske fly og fikk med etter store strabaser med seg restene av de britiske styrkene.
*
Det ble fortalt fra britene at de med det blotte øye kunne se mange tyske flagg på flaggstengene i Åndalsnes på vei ut til åpent hav natt til 2 mai 1940...
*
*
Guttorm Alvsaker er eier av Waterloo medals ans,
og samler på Norske uniformer og militæreffekter.
*
NDWW2
NUAV
Articles
Artikler
Militaria
Exit
All pictures/material unless otherwise stated, are owned or supervised by NDWW2/NUAV's webmaster. You are not allowed to copy, publish or in any way distribute material from these pages without the webmaster’s written permission.This site do not represent any kind of political statement, it is made by people with the historical interest of Norway in the period between 1940 - 1945. Copyright 1999, 2000 © Kurt Monsen.